Monolith Horizon

Den mest holografiske serien som noensinne er laget, med metalliske og neonblekker trykt direkte på holografisk flomfolie.

Flomfolie er ekstremt fargerik, lyssterk, reflekterende og tett.

To forskjellige bokser: Singularity, eksperimentell med neonpigment, og Horizon, med klassisk folie.

Når den utsettes for svartlys, eksploderer fargene, med fiolette refleksjoner og fluorescens.

Historien om Monolith Singularity / Horizon

Monolith Singularity er den direkte oppfølgeren til Monolith Campaign. Historien om denne kortstokken vil forklare hva som skjedde med Romgudene etter at de forlot universet.

Etter flommen kom livet tilbake på planetene.

De så dem utvikle seg, igjen. De håpet at de dødelige denne gangen ikke skulle skuffe dem. Men som vanlig gjorde de det.

Gudinnen for fauna var rasende. Hun løftet hånden, klar til å utløse sin tilbakestilling over universet.

De andre gudene sendte ild, meteorer, is – de utslettet planetene fullstendig, men på en eller annen måte overlevde alltid noe.

Men en tilbakestilling fra den sanne skaperen av liv kunne ha avsluttet det permanent.

For første gang følte Romgudene frykt, vel vitende om at universet ville være tomt og øde. For alltid.

Guden som merket alt med død, var den eneste som reiste seg mot søsteren sin. Ingen vet hvorfor han gjorde det.

Gudene var i endring. De begynte å bry seg, og dette var uventet og farlig. Tomromsguden var den første som innså at de måtte forlate universet.

Den faste guden skapte noen praktfulle strukturer, ved å bruke deler av sin egen kropp.

Væskegudinnen forbedret brorens arbeid. Hun pulveriserte strukturene og fylte dem med blodet sitt.

Atmosfæreguden fullførte arbeidet med pusten sin.

Men strukturene var livløse. De trengte en enorm mengde energi for å bli slått på.

Lysguden nektet å gi fra seg en del av kraften sin.

Heller ikke varmegudinnen ville bruke flammene sine til å slå på strukturene.

Det var tyngdeguden som brukte sin ubegrensede styrke til å aktivere dem.

Strukturene var enorme og farlige: de begynte å vokse ukontrollert, og spiste planeter og stjerner.

Gudinnen for det absolutte nullpunkt begrenset veksten deres med et slør av is.

Strukturene var portaler. Porter for å dra langt, langt bort.

Før han dro, kastet intellektguden en håndfull sand over universet, og etterlot en del av kunnskapen sin som en arv til de dødelige. Hvert sandkorn var en monolitt.

Deretter gikk Romgudene gjennom portalene og forlot universet for alltid.

Dødelige kan verken nå eller forstå portalene.

Men en del av sanden som intellektguden kastet, gikk gjennom en portal, og bar med seg en del av kunnskapen hans.

Noen Romguder var misfornøyde med livet bortenfor portalen. Gudene for flora, fauna, lys, varme og intellekt planla å dra.

Evighetsguden tvang tyngdeguden og gudinnen for det absolutte nullpunkt til å skape en ny Romgud mot sine søsken. Hans navn var Sagittarius.

Sagittarius var ekstremt destruktiv – legenden sier at han planla å fortære hele universet. Selv de allmektige Romgudene var redde.

Intellektguden hadde en løsning: han ba Flora og Fauna om å skape en enhet for å motvirke Sagittarius. Deres datter, Terra, er universets siste sjanse.

Kunnskapen om monolittene slutter her.

Romgudene ble aldri sett igjen i universet – forsvant de? Eller venter de bare?

Monolith Horizon er en luksuriøs kortstokk designet hovedsakelig for samling. Den vil ha holografisk flomfolie på kortene. Kombinert med neonblekk, er denne kortstokken sannsynligvis enda galere enn Black Monolith.

Egenskaper:

• Holografisk flomfolie på begge sider
• Tuck-boks med 2 lag folie (holografisk og grønn) og preget
• Reagerer under svartlys – neonblekk blir fluorescerende og den holografiske folien reflekterer svartlyset, med en gal effekt. Sjekk galleriet!
• Forseglet og nummerert
• Begrenset opplag, bare 1500 laget
• Trykt av EPCC
• Direkte oppfølger til Black and White Monolith

Monolith Horizon har de samme kortene som Monolith Singularity. Den eneste forskjellen er tuck-boksen.